Føler meg veldig vinglete for tiden. Står på en måte mellom barken og veden. Bor hjemme,gjør ikke altfor mye om dagen,går i de samme fotsporene. Dagene smuler seg avgårde og det føles som alle går videre i livet,flytter,studerer. Opplever nye ting,har framtidsplaner. Jeg,jeg vet ikke hva jeg skal bli. Ikke hvor jeg skal flytte,hva jeg skal gjøre,ingenting. Av og til, blir jeg misunnelig. De studere,de går ut på en onsdag,de klager over at det snart er eksamen,de har lite penger. Jeg vil sitte på en trikk,på et tog,jeg vil studere mennesker,jeg vil gå i en folksom gate med musikk på ørene. Jeg vil føle det som er rett for meg,der og da. Akkurat nå,skulle jeg ønske jeg ikke var så lat. Jeg vil finne på noe,men kreftene strekker ikke til. Skulle ønske jeg hadde hodet,tankene og hjertet med meg. Dog,innerst inne vet jeg at tiden ikke er inne. Jeg hadde brent meg ut,en dag av gangen. Slik jeg gjorde i Tromsø,når jeg begynte der etter jul. Hjertet ville studere,men hodet fungerte ikke. Av og til,savner jeg det sosiale. Ja,jeg savner nesten å vente på bussen i snøstorm. Savner å gå gjennom tromsøs gater,med musikk på ørene. Menneskene som hastet seg avgårde,de som stod å ventet på bussen.
Men..den tid kommer nok,når hodet har lettet og stresset er borte. DA skal jeg være klar,for å erobre verden på nytt!
