Vil dere høre om Tromsø? Så klart vil dere.
Tromsø, mitt andre andre hjem. Når vi kom rundt svingen,og jeg kunne se lysene, de fantastiske lysene,det var nesten som de blinket mot meg. Vi kjørte over broen,og jeg kunne kjenne sommerfuglene i magen. Nå runder vi svingen,og jeg ser en dunkel by. Ikke mye glitter, og hvertfall ikke noe fantastisk lys. Jeg ser mot venstre, kanskje ser jeg mot der jeg bor, men det gjør jeg ikke. Øynene trekkes lengre bort. Der død og liv går hånd i hånd,der håp og motløshet er nære venner. Jeg vil ikke skue dit lenger og vender øynene mine mot universitetet. Så sitter jeg på bussen, på vei til sentrum. Lysene er dunkle, nesten ikke-eksisterende. Jeg går forbi puben, der vi en gang satt, flirte og drakk. Like ved siden av er hotellet, som egentlig burde minne meg om venninnene mine. Kebabsjappa er der fortsatt, der vi glefset i oss sterk kebab mens humøret var på topp. På egon har jeg vært mange ganger. Vi satt der under frokosten,morgentrøtte. Så ser vi en høy mann med hæler som lager lyd, som også skal ha frokost. Han som ga oss fantastisk musikk dagen før. Takk. Bussen homper hjemover, og jeg snur meg og jeg ser fremdeles ikke de fantastiske lysene. Jo,innimellom blinker de. De blinker til meg. Forteller meg at lysene er der. Du må bare finne bryteren, bryteren til lysene. Bryteren til Tromsø, mitt Tromsø.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar